Omsorg og oppdragelse er i første rekke foreldrenes ansvar, men noen ganger kan foreldre trenge assistanse til å gi barnet den hjelp og omsorg det er i behov av.

Foreldre kan ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder for å kunne dekke barnets nødvendige behov for trygge og gode oppvekstvilkår. Dette skal barneverntjenesten bidra til at barna får.

Barnevernet har et særlig ansvar for at barn, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette innebærer at hvis barnevernet blir kjent med informasjon om at et barn kan leve under slike vanskelige forhold, er det en lovbestemt plikt og straks undersøke hvordan barnet har det å sette i gang tiltak dersom det er nødvendig.

Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll, der det først og fremst skal gis hjelp og støtte slik at hjemmet kan klare å gi den omsorg og trygghet som barnet trenger. Dersom det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får, og hjelpetiltak ikke fører fram, kan barnet flyttes ut av hjemmet. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter gjennom ulike tiltak som blant annet råd, veiledning, besøkshjem i helger/ferier, støttekontaktordning, økonomisk hjelp til barnet og mer omfattende tiltak som institusjonsopphold, fosterhjem, beredskaphjem for kortere eller lengre tid.

Barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak videreføres inntil ungdommen har fylt 25 år.

Barnet må ha vanlig bosted i Norge og bo her.

Hjelpetiltak vil også kunne gis til barn som oppholder seg i Norge  og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

Dette er en lovpålagt tjeneste. Se spesielt barnevernloven kapittel 4 og § 6-5.

Foreldre, venner, naboer, barnehage/skole, helsestasjon osv. som ser at et barn trenger et hjelpetiltak, kan melde fra til barnevernstjenesten.

Barneverntjenesten har plikt til å følge opp en melding eller en henvendelse fra foreldre som trenger hjelp.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.